Ukestur 2009

For 2009 ble turen lagt til Beiarn, Nordland kommune. Her befinner ei kjent lakseelv seg, og ikke minst sjøørretelv. Stedet er kansje mest kjent for sin storvokste sjøørret som kan nå vekter langt over 10 kilo... Også fjellområdene er innbydende med mange og fiskerike fjellvann. Med base i Beiarn brukte vi tradisjon tro 7 dager på å kose oss ihjel.

På plass i elva gikk de ikke lang tid før den første laksen ble dratt i land av Bjørn Ivar. En pen laks på rundt 7 kilo. Feit og fin. Kampen varte litt lengre en vanlig fordi Bjørn Ivar benyttet en Guideline LPXe 11 fot med slukvekt mellom 20-60 gram for første gang, fisken fikk litt friere tøyler en normalt og raste ut noen ganger ekstra. Laksen ble tatt på makk. Men fiskelykken varte ikke lenge. Time etter time fisket vi uten resultater, alle tjyvtriks ble dratt frem men det ville seg ikke, det ble med den ene laksen.

 

Sentral i denne elva er Arctic flyfishing som administrerer store deler Beiarelva. De selger også utstyr spesielt fokusert på fluefiske, det ligger i navnet. Midt i blant det klassiske utstyret åpenbarte det seg en ny serie med fluestenger, Spey systems. Lett gjenkjennelige stenger med en karakteristisk bøy i håndtaket bak fluesnella. Allerede året før hadde vært på demonstrasjon med proffe fiskere som Arve (mannen bak Spey) og Mathias Lilleheim hvor de overbeviste oss om at dette var noe vi burde vurdere, vi fikk sågar prøve stengene i 2008 både i elva der vi traff på Spey teamet, og under demonstrasjonen. Egentlig var vi overbeviste allerede den gang. Vi ba derfor Arctic flyfishing om enda en demonstrasjon, og hyggelig som de er troppet de opp med stenger midt i elva på en søndag...

 

Noen få minutters demonstrasjon senere var omtrent alle fullstendig overbeviste!

Fisket fortsatte å skuffe oss. Ingenting på flere dager. Vi tok derfor turen opp på fjellet for å jakte etter storørreten i ukjente farvann. Fisk ble det men størrelsen var det verre med. Vannene vi hadde pekt oss ut var overbefolket av småørret og i dårlig hevd, ganske rart egentlig når vannene er så lett tilgjengelige. Men morsjon fikk vi og en haug med myggstikk, i tillegg til fantastisk natur, så det var verdt turen.

På plass i elven igjen gikk det dårlig, ingenting hadde endret seg. Vi besøkte 2 elvestrekninger ekstra uten resultater. 2 laks mistet av Bjørn Ivar, men ingen på land og da er man jo like langt.

De neste dagene ble preget av resignasjon og en tendens til å nyte campens fasiliteter fremfor å stå å trø elv på kreditt. Men vi gav aldri helt opp.

En av de siste dagene klaffet det. En laks på 2,2 kilo ble tatt på sluk av Bjørn Ivar i tolvte time og det sådde litt håp i bortskjemte fiskesjeler. Men med bare en dag igjen så det mørkt ut. 2 laks på 5 mann i løpet av ei uke er ikke mye, spesielt når begge to ble tatt av en mann...

Siste dagen kom sigende på oss og vi nøt grillet laks med poteter, rømme og godt tilbehør. Etter middag var fiskelysten minimal, men heldigvis tilstede. Undertegnede, Tommy Børli, fikk i tolvte time en laks på 5,2 kilo og mistet en til 5 minutter før.

Årets uketur var ikke en stor opplevelse men 3 lakser på land lar seg høre, 3 lakser gikk tapt og en ble satt ut. Vi kan ikke være missfornøyde med det. I tillegg ble vi introdusert og overbevist om å ta i bruk Speysystemet, så neste år vil nok fler laks tas med tohåndsstenger i elva håper vi.

Neste ukestur vil gå til Finnmark, planleggingen tar vi til vinteren (når vi ikke kan fiske så mye).