Første jakttur

Med 2 jaktkort og 2 fiskekort ble vår første offisielle jakttur avholdt. Turen gikk til Fauske kommune i Nordland, hvor de råder over 1200 kvadratkilometer spennende jaktterreng. Ifølge vår plan skulle vi kunne finne både storfugl, gås, and og det som er i dette området. Det ble en tur med blandede erfaringer.

Pajero

Før vi la i vei diskuterte vi våpen, ammo, strategier og det som er. Intet ble utelatt, alt var liksom på stell, trodde vi. Spesielt håpet vi på storfugl/gås/and. Undertegnede er ikke spesielt glad i rypejakt. Å ramle etter bitte små kjøttklumper hele dagen er for meg utelukket, kansje en gang når bestanden er klar for høsting. Slik det er nå er rypa nærmest truet.

Lavoen ble stappet i sekken, sovepose knørvet sammen og mat kastet i en rema1000 pose. Hagle og rifle ble inspisert og klargjort. Vi var klare til jakt, det var bare å pakke i pajeroen og rulle i vei. Med flere hundre rifleskudd, og haglepatroner, ranglet vi innover de forslitte og hullete nordlandsveiene på jakt etter den store jaktopplevelsen. Nå skulle det "skjytjast" og fryseren fylles med lekkert fuglekjøtt! Det var nok ikke helt etter forskriftene, men vi klarte rett og slett ikke å la være! Vi måtte konstant stirre ut av bilvinduene etter fugl. Bilen sjanglet faretruende, "tørr på øynene" fikk en ny mening.

Underveis røsket vi fram noen kart. Jeg hadde printet ut kart fra www.inatur.no der jeg også hadde kjøpt jakt og fiskekortene. Området vi kunne jakte i var markert med grønne skraverte linjer. Desverre hadde vi ikke lagt nok arbeid i dette, og usikkerheten satte seg som en "tørr potet" i halsen. Bjørn Ivar dro nemmelig opp et kart som ikke stemte med det vi hadde printet ut på www.inatur.no....

Kart over Fauske jaktområde

Jeg forsøkte å ringe den som stod som kontaktperson, men den som svarte hadde ikke sett kartet jeg refererte til, og bad oss om å ringe en annen "kontaktperson". Nå begynte usikkerheten virkelig å prege stemningen. Jeg forsøkte å ringe men fikk ikke svar, så jeg forsøkte å ringe ham på hjemmetelefonen. En dame svarte og sa at "den som viste noe" lå og sov, og skulle arbeide på natten.. Jeg sa han godt kunne ringe oss på natten hvis han kunne, vi trengte å få avklart våre spørsmål. Han ringte kansje, men vi havnet til slutt på et sted uten mobildekning... I tillegg oppdaget vi, med hevede øyenbryn, små skriftremser på våre laserprintede jaktkort, som fortalte oss at storfugl ikke var tillatt å jakte på, skuffelsen var til å ta og føle på.

Vi gjorde en kort "pitt stopp" i Fauske sentrum, der den ene av oss gafset i seg en "dryppende hamburger" servert av våre "nye landsmenn" Med vinduene nede for å lufte ut fettstanka fra den dryppende slafsete burgeren, skranglet vi oss opp mot Sulithjelma, der vi ble enige om å starte jakta. Vi havnet til slutt i Sjønstå, et vakkert og rolig sted, nede i en dal.

Vel fremme i Sjønstå, kastet vi ut lavu og det andre "stasjet" vårt mens mørket senket seg som en klam gardin rundt oss. Å sette opp en lavu i mørket er jo god trening før "Canadaturen" resonerte vi! Det ble en av de kveldene som man setter stor pris på. God cognac, i dette tilfelle ekstra god, Bjørn Ivar hadde uten samvittighet investert i en "mye bedre en XO" cognac som vi skyllet våre ganer med, før ukas "overdose" av overtidsarbeid og mas lukket våre brustne øyne..

Lavu i iskald høstnatt

Natten ble kald, så kald at jeg brukte den ene soveposen som "lue" for å ikke fryse av meg siste rest av hår. Liggekomforten kunne jeg også klaget på, men når man glemmer å ta med liggeunderlag, så får man tåle såpass. Frisk luft er nå en gang frisk luft. Knokkelsekken (kroppen) fikk mye frisk luft i løpet av nattens iskalde timer.

Å våkne opp med en rygg som "skriker" etter 14 dagers innleggelse i et massasjeinstitutt er ikke noe særlig. Selv 30 minutter kontinuerlig skifte av liggestilling hjalp ikke, den fra før omtalte "knokkelsekk" måtte ut av reiret! Morrakaffen stod for tur. Ute regnet det, noe som kunne true hele morrakaffen, så jeg "ramlet" med ødelagt rygg bort til en haug med småkvister som jeg hadde merket meg kvelden før. Bål ble det også denne gang, opsjonen "ikke få fyrt opp bål" eksisterer ikke i min verden. Jeg brenner om så opp ryggsekken før jeg starter en dag uten kaffe.

Lett foroverlent over kart, ammo og klargjorte fettsprøyter (geværer), inntok vi de obligatoriske kaffekopper. Våre bevingede venner lå tynt ann følte vi. Men hvor hadde de slått leir? Hvor holder fuglen til i disse trakter?

Mitt i en glovarm kaffeslurk drømte jeg meg bort, jeg satt ved middagsbordet, og der lå en helstekt "gakk gakk" og ventet på å bli spist. Det var nesten som jeg kjente kjøttsafta fra et perfekt andebryst i munnen. Jaktiveren var det ingenting å si på, jeg fyrte nesten av et skudd i ren iver.

Trolldalen er et sted i nærheten av Sjønstå, en liten og fuktig dal med friskt vann og frodige skoger og egner. Her bestemte vi oss for en "recon" mission. Med skuddklare hagler, og rifla på ryggen, beveget vi oss inn i ukjent område, og ja det var fint der.

Jaktterreng

Men selv om dalen var fin, så fantes det ikke jaktbar fugl der inne, og det ble rett og slett en gedigen bomtur.

Jaktterreng

Etter å ha trålet store deler av de "åpenbare" jaktområdene, kom vi tilfeldigvis over en sel som koste seg midt i synet på oss, like ved veien. Diskusjonen inne i bilen var preget av "åh hvor jeg har lyst å skyte", og undertegnede så for seg deilige indrefileter av sel servert med grillede poteter dandert med spesialsaus. Men vi dro videre.

-Gås! -Gås! ropte Bjørn Ivar plutselig. Å jammen ta stod ikke Gåsa, Canadagåsa, og lurket i seg noe knappe 4-500 meter fra oss. Hjertepumpen klasket som en opphovnet elgsteik inne kroppen, blodtørst kansje? Nå tok nervene et skikkelig tak i kroppene våre. Med ladde børser kaliber 223, stampet vi i le av noen trær i retning gåsa. Forsiktig fikk jeg de i syne, 3 stykker. Men for å komme på skuddhold, og med sikker bakgrunn, måtte vi helst befinne oss i en liten skog på vår høyre side. MEN, det betød at gåse ville kunne se oss en kort stund. Vi tok imidlertidig sjansen. It was now ore never!

Det ble "never". Gåsa var borte da vi kom i posisjon! Slukøret og med 0-1 i sekken gikk vi tilbake til Pajeroen og fortsatte letingen etter nye måltider. Det skulle bli en lang dag med lite utbytte, vi kjørte "overalt"

- Gåsa er der igjen! Gås! Ropte Bjørn Ivar, og jammen ta var de ikke der igjen. 3 vaggende stormåltider i sluttet formasjon gnafset i seg av Nordlands grønne tilvekster. Denne gangen gikk vi ikke i samme fella, men snek oss innpå andre veien, gjennom skog og kratt. Hadde vi vist at skogen var full av gammel kvist og annet dritt, hadde vi neppe valgt denne veien heller. Vi bråkte som en gjeng fylliker på skogstur. Utrolig nok var gåsa der når vi kom ut av skogsmarerittet, og med smygbevegelser ålte vi oss nærmere og nærmere. Idet avtrekkeren kjølte ned pekefingeren min, hørte vi til vår store forbauselse motorlyd, en hvit båt med en utrolig bråkete påhengsmotor skled inn i kikkertsiktet mitt. Gåsa fløy, og slukøret forbannet vi vår uflaks. 0-2 til gåsa.

Neste dag fortonte seg bedre, det ble fugl, ikke storfugl eller gås, men en lakseand. Den smakte forøvrig godt ifølge skytteren Bjørn Ivar Eiring.

Lakseand felt av Bjørn Ivar

Endelig!

Slakting av Lakseand

Gamle kunster blir satt på prøve!

Vi fikk også prøveskutt diverse hagleammo, og riflene fikk litt sot i røret, i et nedlagt grustak. Morro må man jo ha det, det er viktig det!

Prøveskyting hagle

Hagleskyting

Skuddeffekt

Joda, ammoen virket den!

Skuddeffekt hagleskudd

Selv en gammel dass kommer til nytte